Bekkalokket 35 år
(Mel. Skjærsliperen)
Det går en knipser igjennom byen og søker vinkler i alt han ser
Og nå som filmrull er blitt historie, så er det enkelt å feste mer
til minnekortet som rommer livet til Bekkalokket fra søttisju
Men det er ikke teknikk som skaper, nei det er menn’sker som jeg og du.
Det kan bli trangt noen torsdagskvelder, og kanskje Nordnes snart er passè ?
For når det yngler med speilreflekser på tilbud, kommer det flere med
Og derfor er vi en klubb som blomstrer og har tatt premier da og nu
Men det er aldri en klubb som vinner, nei det er menn’sker som jeg og du
Vi snakker foto, vi tenker bilder, vi grubler lightroom og photoshop
Og vandrer gjerne i grupper ute, og vi er forb’ret på mange stopp
For det er hus ifra svunne’ ti’er, no’n unger leker, ei eng med ku
Det rykker deilig i pekefinger’n – det synes jeg og det synes du.
Det lyser farger fra en projektor som viser bildene vi har tatt
Og der er verket ditt stilt til skue for ris og ros eller en debatt
om det er godt eller enda bedre, om blender, f-stopp, om tvil og tru
Og dem som prater og diskuterer, er folk med mening, som jeg og du.
Vi deler kunnskap og røper gjerne hvis vi har funnet en smart teknikk
og går i flokk rundt i gallerier og ser på andre med kyndig blikk
Og om vi ikke sku’ få en premie, så vet vi lykken en dag vil snu
For vi er gode og vi blir bedre, en dag så vinner vi – jeg og du.
Vi feirer sommer, vi feirer julen og nå i kveld feirer vi oss selv
og når vi fester for femogtredve, så står vi støtt som et vestlandsfjell
Og vet motiver vil fylle søker’n med Bekkalokket som hjertebru
i årevis skal vi knipse sammen og imponere oss, jeg og du.
